Overgrep & vold

barn-i-vindu-2

Store og tunge hemmeligheter som seksuelle overgrep, fysisk vold og voldtekt legger mørke skygger over alt annet. De vil ikke forsvinne uten at vi selv tar ansvar og gjør noe med dem. I ATROP har vi grunnleggende tro på at brukerne har de beste forutsettinger for å hjelpe både seg selv og hverandre.

Hendelser tidlig i livet, enten de var krenkende, traumatiske, stressede eller bare vanskelige kan forårsake hindringer som gjør at vi får problemer med å leve våre liv slik vi ønsker, her og nå. Det kan også hindre oss i å utvikle sunne forhold til andre. Når foreldre er traumatiserte, skades tilknytningsprosessen mellom barn og foreldre, og destruktive familiemønstrene kan videreføres.

Vi tar historien din på alvor og forstår symptomer som angst, spiseforstyrrelser, selvskading, depresjoner, isolasjon, ensomhet, psykosomatiske smerter, stress med mer, som reaksjoner og seinvirkninger på din egen livshistorie.

Det er allment kjent at traumer tidlig i livet, skaper en høy grad av følsomhet overfor traumatiske reaksjoner i fremtiden. Alle traumer har ikke nødvendigvis sin opprinnelse i oppvekstfamilien. Mobbing på skole eller arbeidsplass kan også ha ødeleggende konsekvenser for trygghet, selvfølelse, selvbilde og evnen til å stole på andre mennesker. Vi kan uansett ikke fjerne historien vår, men vi kan lære av den, lære oss nye mestringsferdigheter, og utvikle evnen til å leve med historien uten at den overvelder oss. Over tid kan vi også redusere kroppslige spenninger og hemninger, og gjenvinne mer av vår naturlige frihet og livsutfoldelse.

Vi har alle de ressursene som skal til for å stake ut egen kurs, samtidig som vi kan være gode støttespillere for hverandre. Kanskje kan et møte med en annen bruker være det som gir deg puffet og den selvtilliten du trenger for å stake ut en ny retning. Eller kanskje du ønsker, trenger og har behov for å melde deg inn en relasjonsgruppe hvor du gis anledning til en dypere innblikk i historien din og starte prosessen med å bearbeide den. Relasjonsgruppene for deg som har vært utsatt for vold, overgrep og annen alvorlig trakassering blir ledet av Jorun M Kveldro og en medarbeider med erfaringskompetanse.

Å dele sin virkelighet med andre gir mulighet for

  • gjenkjenning, “har du også følt det sånn?”
  • å bli trodd.
  • normalisering. Skadevirkninger etter seksuelle overgrep er normale reaksjoner på unormale påkjenninger.
  • avlastning på skam og skyld.
  • å forstå at det er ikke jeg som er «feil», men at jeg har blitt påført noe andre er ansvarlig for og som har skadet meg.
  • å bli sett.
  • at du kan både gi og motta inspirasjon, tilbakemeldinger og omsorg.
  • å være seg selv. Mange opplever at det er lettere å være seg selv sammen med andre som har opplevd mye av det samme som en selv.

Seinvirkninger

Her er noen eksempler på senvirkninger etter incest eller andre seksuelle overgrep. Det vil ikke si at alle som har vært utsatt for slike overgrep har disse senvirkningene, og noen vil også kunne ha senvirkninger som ikke er nevnt her.

NB; Vær obs på at noen av senvirkningene kan også være symptomer på andre forhold. Vi tar utgangspunkt i de seinvirkninger FMSO (2009) trekker frem som de mest sentrale:

  • utrygghet
  • manglende tillitt til mennesker
  • liten tro på egen evne til å mestre, og lavt selvbilde
  • kroppslige problem og muskelspenninger, spesielt i mage, underliv og kjeve
  • energitap og dårlig immunforsvar
  • selvskading og selvdestruktiv atferd
  • spiseforstyrrelser
  • psykiske problemer og psykosomatiske tilstander
  • vanskelig forhold til egen kropp, nærhet og seksualitet
  • vanskelig for å sette grenser ved sinne og selvoppofrelse
  • skam og skyldfølelse
  • rastløshet og konsentrasjonsproblemer
  • depresjon, angst og sosial angst
  • følelse av å være annerledes
  • identitetsforvirring og redsel for å bli gal
  • isolasjon
  • stort kontrollbehov
  • problemer med opplevelse av egen kjønnsrolle
  • hallusinasjoner
  • søvnvansker og mareritt
  • følelse av å være skitten, ekkel, ødelagt og/eller pervers
  • bagatellisering av overgrep
  • ønske om å forsvinne og suicidalitet
  • tendens til å bli offer på nytt
  • utvikling av overgrepsatferd og en aggressiv, konfliktskapende væremåte
  • dissosiative lidelser og hukommelsesproblemer
  • posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Andre reaksjoner:

  • spilleavhengighet
  • rusmisbruk
  • prostitusjon
  • vanskelig å sette egne grenser
  • vanskelig å sette grenser for egne barn
  • mange sexpartnere
  • får ikke til livet sitt (jobb, skole, forhold osv.)
  • flukt (flykter inn i aktiviteter som gjør at han/hun slipper å tenke på det vanskelige)
  • vold mot kvinner (merk at menn også blir utsatt for vold av kvinner)

Seksuelle overgrep mot barn er strengt forbudt i Norge. All bruk av vold er forbudt ved lov, og det er like straffbart om det skjer i hjemmet eller på gaten. Mishandling forekommer i alle samfunnslag.

Vold mot kvinner

Vold mot kvinner er et alvorlig samfunns- og helseproblem. Også i Norge. Hver femte kvinne blir utsatt for voldshandlinger fra nåværende eller tidligere partner. Her er det store mørketall.

Vold mot kvinner handler ikke først og fremst om et enkeltstående tilfelle. Det er en prosess som omfatter en systematisk, hyppig og brutal bruk av fysisk og psykisk makt. I et mishandlingsforhold utvikler det seg et skjevt maktforhold, der den som mishandler tar kontroll og styring over livet til den som blir mishandlet. Ved at maktbalanse forskyves, vil den enes mulighet til kontroll økes på bekostning av den andre, og angst skapes. En slik prosess vil kunne påføre den utsatte følelse av skyld og skam, samt isolering fra andre og tapt selvtillit. Mange søker ikke hjelp før det er ”for sent” – før de har et synlig bevis på volden. Den psykiske volden som mange blir utsatt for er like alvorlig og undertrykkende.

Ta kontakt med oss på tlf. 997 98 998 om du har behov for samtale eller ønsker å melde deg inn i en gruppe. Våre relasjonskurs får mange gode tilbakemeldinger.

“Vold mot mor eller far er vold mot barn”
Ukjent

Andre hjelpe- og støttetiltak som kan bistå:

Viktige merkedager

  • Den internasjonale verdensdagen mot seksuelle overgrep markeres hvert år 19. november.
  • Den internasjonale verdensdagen for psykisk helse markeres hvert år 10. oktober