Høringsinnspill til statsbudsjettet

istockphoto-687814058-612x612

ATROP vurderer det som positivt at regjeringen vil avvikle en rekke av de øremerkede tilskuddene på rus- og psykisk helse og innlemme de i søknadsbaserte ordninger.

Organisasjonen ATROP Støtte & Ettervernsenter ble stiftet i 2010 og er en bruker- og pårørendeorganisasjon som har som formål å være et lavterskeltilbud og etterverntilbud for enkeltmennesker og familier som har opplevd:

  • Seksuelle, fysiske og psykiske overgrep/krenkelser
  • Er rusavhengig, pårørende eller sliter med psykisk uhelse

Med andre ord er våre brukergrupper mennesker med sammensatte utfordringer. Foruten hovedsenteret i Kristiansand driver vi også:

  • Hjerterom- et støtte og aktivitetstilbud for risikoutsatte barn og ungdom.
  • Arbeidstreningstiltaket Kafe Leons Hjerterom avd. Songdalen.
  • Arbeidstreningstiltaket Kafe Leons Hjerterom & ATROP avd. Arendal.

ATROP er et tydelig støtte – og brukertilbud direkte til brukergruppene, og har samarbeidsavtaler og samhandlingsarenaer med kommuner og ulike etater, og er et tydelig supplement til hjelpeapparatet.

- Kapittel. 765 Psykisk helse, rus og vold postene 71-72

Avvikling av øremerkede tilskudd

ATROP vurderer det som positivt at regjeringen vil avvikle en rekke av de øremerkede tilskuddene på rus- og psykisk helse og innlemme de i søknadsbaserte ordninger. ATROP og mange andre organisasjoner har ikke hatt disse forutsigbare godene, og det oppfatter vi at regjeringen nå har tatt innover seg.

Dette er i tråd med rettferdighet og likhetsprinsippet som ATROP har etterlyst i flere år. Det er ikke rettferdig at enkelte organisasjoner skal forfordeles fremfor andre, og ATROP har i brevs form flere ganger påpekt at fordelingene til ulike organisasjoner fremstår som forskjellsbehandling. Det er også grunn til å påpeke at vi erfarer Helsedirektoratets forvaltning av den skjønnsmessige vurderingen som noe undrende, da vi flere ganger har erfart nedprioritering av tilskudd bl. annet til ATROP. Det kan ikke være slik at departementene og/eller direktoratene fjerner tilskuddsmottakere og/eller nedskalerer tilskuddsmidler med ett pennestrøk og at organisasjonene derav må bruker tiltrengte ressurser på omfattende klageprosesser. Dette rammer som oftest de «små» organisasjonene og det er forstemmende og uverdig.

I alle organisasjoner løper faste utgifter som lønn, lovpålagte forsikringer/pensjonsavtaler, husleier, strøm, telefon, brukeraktiviteter osv. ATROP og mange andre organisasjoner har ikke driftsmidler til å ivareta våre forpliktelser i påvente av friske midler, og vi forventer at regjeringen legger føringer for at

  • De nasjonale tilskuddsordningene sikrer nasjonale, regionale og lokale tiltak.
  • Tilskuddsordninger må ha langsiktig perspektiv slik at organisasjonene er sikret en forutsigbar drift.
  • Det bør innlemmes en forskuddsbetaling til organisasjoner som har drevet i mange år og det må tilstrebes svar på tilskuddssøknader vesentlig tidligere på året.
  • Tilskuddsordningene må bevare mangfold og bredden som organisasjonen driver.

Frivillige, ideelle og bruker - og pårørende organisasjoner hverken kan eller skal ikke driftes på frivillig ulønnet basis. Det må kunne forventes forutsigbarhet for organisasjoner som har ansatte som forutsetning for drift, og at disse via tilskuddsordningene sikres de samme reelle rettigheter og muligheter som ansatte i offentlig sektor.

Øremerking av midler

I forslaget til statsbudsjettet fremgår det at øremerking kan være hensiktsmessige i enkelte tilfeller, for eksempel dersom det gjelder viktige formål uten alternative tilbydere. ATROP støtter en slik tilnærming, men mener det må opprettes et regelverk med ett sett av faglige kriterier før øremerking av tilskudd gis.

Opptrappingsplan psykisk helse – og rus

ATROP ser det som positivt at regjeringen skriver i statsbudsjettet at psykisk helse- og rusfeltet skal styrkes gjennom en opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.  Her vil vi allikevel presisere følgende

Opptrappingsplan for psykisk helse

  • Selvmord er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. I 2021 ble det registrert 658 selvmord i Norge. Dette er 658 for mange.
    • Her må det øremerkes mer midler og det kan med stor fordel etableres lavterskel selvmordsforebyggende team i kommunene.
  • Regjeringen vil satse på lavterskel psykisk helsehjelp for barn og unge i kommunene, slik at man kan få rask hjelp uten krav om henvisning.
  • Dette er et positivt og nødvendig bidrag, alt for mange barn og unge blir avvist på døren til ABUP med begrunnelsen i at de er for «friske».

Frivillige, ideelle og bruker - og pårørendeorganisasjoner er en bærebjelke i samfunnet. Frivillig sektor skaper positive møteplasser og har stor betydning for innbyggernes helse og trivsel. Frivillig innsats bidrar med verdifull aktivitet og støtte på en rekke områder og er nødvendig og god supplerende støtte for offentlige tjenester og etater. Det er urovekkende at regjeringen i liten grad har vektlagt dette i statsbudsjettet.

Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet

Det er åpenbart at mennesker med rusavhengighet har rett til et verdig liv og til nødvendig helsehjelp, uavhengig av hvilke rusmidler de bruker og samfunnets reaksjoner på narkotikabruk skal være forholdsmessige. Personer med rusavhengighet skal møtes med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner, men regjeringen går imot en generell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

  • ATROP støtter at regjeringen går imot en generell avkriminalisering, men at en forebyggings- og behandlingsreformen skal bidra til å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. 

ATROP er positiv til at det er etablert

  • Rådgivende enheter for russaker i kommunene som har ansvar for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår etter straffeloven § 37 første ledd bokstav k, i saker om bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd. Enheten har også ansvar for å gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d, dersom det også er satt som vilkår.
    • ATROP mener allikevel det er påkrevd med en evaluering og en brukerundersøkelse av de rådgivende enheter for russaker da det her kan fremkomme en del gråsoner i overgangen fra straff til hjelp.
  • Kompetansesenter rus – Midt-Norge (Korus Midt) har kartlagt hvordan personer med rusmiddelproblemer opplever de kommunale tjenestene de mottar i et representativt antall kommuner. Resultatene i 2021 viser at de fleste brukerne totalt sett har gode opplevelser av tjenestene og resultatene over tid, men undersøkelsen viser også utviklingsområder.
    • Kartleggingen viser at det er stor grad av variasjoner i brukers opplevelse av brukermedvirkning, samt bruk av individuell plan, med andre ord fravær av recovery. Dette må det gripes fatt i igjennom en mye tydeligere forskrift og/eller lovgivning.

Vi vil avslutningsvis ønske regjeringen lykke til med det videre budsjettarbeidet.