Tanker om rusreform, rusbehandling og overgrep

kommunen-923x480

Vi ser mange nå tar til ordet for en ny rusreform, noe ATROP støtter fullt ut. Når det er sakt vil vi i ATROP være tydelige på at vi ikke støtter en legalisering og avkriminalisering av narkotika og hasj(cannabis) eller heroinassistert behandling som vi ser flere brukerorganisasjoner, politikere og fagmiljøer nå tar til orde for, men vi mener det er nødvendig med en mer human og verdig rus politikk.

Vi ser mange nå tar til ordet for en ny rusreform, noe ATROP støtter fullt ut. Når det er sakt vil vi i ATROP være tydelige på at vi ikke støtter en legalisering og avkriminalisering av narkotika og hasj(cannabis) eller heroinassistert behandling som vi ser flere brukerorganisasjoner, politikere og fagmiljøer nå tar til orde for, men vi mener det er nødvendig med en mer human og verdig ruspolitikk. En ny ruspolitikk må være kunnskapsbasert, bygge på medisinskfaglige og forskningsbaserte vurderinger. Den må ha fokus på forebygging og på å begrense skadevirkninger og skadereduksjon som hovedmål. En annen grunn til at ATROP ikke støtter en legalisering og avkriminalisering er at narkotikasaker fører til avdekking av seksuelle overgrep, mishandling, vold, menneskehandel og annen kriminalitet. Bak alle disse forbrytelsene blir mange barn og pårørende skadelidende, og påført umenneskelig og langvarig smerte.

«Et forbud sender et viktig signal om farene ved rusmisbruk, og ikke minst gir det en inngangsport for å hjelpe. Det er de skadelige straffetiltakene vi må få bukt med». Sitat: Bent Høie, Helseminister

Human og verdig ruspolitikk

Flere politiske partier mener at ansvaret for samfunnets oppfølging for bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, skal overføres fra justissektoren til helsetjenesten. ATROP støtter en slik tenkning. En human og verdig ruspolitikk vil danne grunnlag for et større og bredere fokus på oppfølging og helsehjelp framfor straff for rusavhengige, som i mange tilfeller fremstår som uverdig og stigmatiserende. Rusavhengighet er en sykdom, derfor blir straff og bøter for kjøp til eget bruk meningsløst, og får uverdig og langvarige konsekvenser for bruker. Utfordringen her må vel kunne sies å være når bruker selger stoff for å finansiere eget forbruk. Pålegg om oppfølging i helsetjenesten fremfor soning (alternativ til straff) vil for noen kunne fungere som en «gulrot» og en døråpner for holdningsskapende endringsprosesser. For brukere som ikke er «tilgjengelige» /mottakelige for et oppfølgingstilbud i helsetjenesten mener vi da at de må følges opp av / tilbakeføres til kriminalomsorgen, for en eventuell straffegjennomføring der. Videresalg mener vi må få konsekvenser, da salg av rusmidler påfører andre lidelser.

ATROP mener at det må komme på plass en helhetlig oppfølging, hvor avrusing automatisk fører direkte til et behandlingsforløp med påfølgende ettervern. Vi støtter et pakkeforløp for rus og psykisk helse. Rusfrie døgnbaserte krise og akuttplasser for rusavhengige og psykisk syke må etableres i nærmiljøer. Slike plasser kan etableres i samarbeid mellom kommuner og frivilligheten. Fag og erfaring = likeverd. De som har hatt «skoen på vet best hvor den trykker» og kan overføre verdifull kunnskap og hjelp på veien mot rusfrihet som må være et hovedmål. Å følges opp av en mentor/likemann på veien, kombinert med sosialfaglig og eventuelt medisinsk behandling vil kunne ha stor betydning for motivasjonsfaktoren og pasient/brukers endringsprosesser.

Overdosedødsfall og heroinassistert behandling

Hvert år rammes ca. 260 personer av overdosedødsfall i Norge. Vi mener at det må etableres ett mye tettere oppfølgingstilbud til de som kommer ut etter løslatelse, og for de som ikke er motivert til å bli rusfrie. Spesielt kan det være grunn til bekymring etter løslatelse fra soning, etter avrusning og utskrivning fra behandling og for de som har et blandingsmisbruk. Nasjonal overdosestrategi må evalueres og videreføres og det må rettes mer fokus på å øke kunnskap om forebygging av overdosedødsfall slik at nullvisjonsmålet kan oppnås. ATROP støtter ikke at det åpnes opp for heroinassistert behandling, men vi etterlyser en mer helhetlig tilnærming til mennesker med tunge rusproblemer. Vi kan vanskelig se for oss at brukere som ikke kan nyttiggjøre seg LAR klarer å følge et kontrollregime som heroinassistert behandling vil kreve. Vi mener det må flere ruskonsulenter i kommunene, større og økt bruk av oppsøkende behandlingsteam i bolig/ miljøet der bruker er. Vi mener det samlede behandlings- og tjenestetilbudet i kommuner, i fengsel og i spesialisert rusbehandling må styrkes betraktelig og at taushetsplikten ikke må ligge som et hinder for samarbeid og samhandling.

Medikamentell behandling – legale midler

Alt for mange utvikler medikamentavhengighet, en avhengighet som i mange tilfeller kunne vært unngått om leger og psykiatere ikke hadde tydd til «lettvinte» løsninger. En pille løser ikke årsaken til depresjon, angst, søvnproblemer m.m. og kan i verstefall eskalere til en rusavhengighet og flere problemer. ATROP vil ha alternative behandlingsmetoder og medikamentellfri behandlingstilbud inn i psykisk helse feltet, ved alle psykiatriske avdelinger og vi vil ha en helsetjeneste som har større fokus på årsaks basert tilnærming, hvor leger, psykiatere og andre hjelpere har tid til å snakke med, og lytte til pasientene. Det er bedre å forebygge enn å reparere.

Seksuell trakassering, vold og overgrep

#metoo kampanjen har vært helt nødvendig, men har også fremstått som unyansert og utydelig. Hvor går grensen for seksuell trakassering? Når går trakassering fra å være en personalsak til politisak? ATROP mener at det må lovhjemles eller forskriftsfestes at alle arbeidsplasser, stiftelser, ideelle og politiske organisasjoner, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner må utarbeide tydelige handlingsplaner, beredskapsplaner og retningslinjer mot seksuell trakassering, vold og seksuelle overgrep. Trakassering, vold og seksuelle overgrep er alvorlig problematikk som ikke på noen måte må styres av tilfeldigheter.

ATROP krever at unge overgripere (under 18 år) blir utredet og gitt et behandlingstilbud
–Hver fjerde voldtekt/overgrep av barn under 15 år begås av en person under 18 år. Voldsutøver/ overgriper er selv da et barn som trenger hjelp. Behandlingen av barn og unge som begår vold/seksuelle overgrep er preget av tilfeldigheter og mangel på kunnskap. Dette får store konsekvenser for overgriper, for den som er utsatt, for søsken, for foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og andre nære berørte.

ATROP krever høyere straffer for voldsutøverer og overgripere, og at straffenivået for de mest uhyrlige overgrepene skal sammenlignes med drap. Samtlige overgrepsdømte må i tillegg idømmes langvarig behandling, og det må forskes på og utvikles metoder som kan ha effekt for å forebygge at disse ved endt soning ikke begår nye overgrep. Vi mener også at det må vurderes om noen av disse bør idømmes omvendt voldsalarm etter endt soning.

Vold mot barn og kvinner(menn) – omvendt voldsalarm

Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Altfor mange barn og kvinner (menn) lever i voldelige forhold i Norge. I 2013 ble ordningen med omvendt voldsalarm innført, men alt for få idømmes bruk av denne. Vi mener at det er voldsutøver som skal bære byrden av sine gjerninger, ikke at offeret skal fratas bevegelsesfriheten og retten til et fritt og verdig liv. Vi krever at ordningen med omvendt voldsalarm blir praktisert og at voldsutøver idømmes bruk av denne. Det skal være nulltoleranse for partnerdrap og familievold i Norge, og omvendt voldsalarm vil være et forebyggende tiltak for å oppnå en nullvisjon.