Alternative behandlingsmetoder

alternativ
P sykodrama, Gestalt, Kunst & uttryksterapi, 12-trinnsbehandling, ART(Aggression Replacement Training) m.m.(NB: her vil du finne informasjon om alternative metoder for tilfriskning som vi anbefaler, gjennom godkjente og kvalitetsikrede terapeuter/behandlere. Med dette mener vi at utøvere må være sertifisert, praktisere etter lov om alternativ behandling, og ha etablert etiske rettningslinjer for sin virksomhet/forbund.

Psykodrama

Psykodrama er en en aksjonsmetode med fokus på grupper og individet i grupper og ble skapt på 1920-tallet av østerrikeren Jacob Levy Moreno, psykiater, filosof, forfatter og teatermann. Metoden er i dag anerkjent og brukt over store deler av verden, og har vært praktisert i Norge siden 1970-årene gjennom Norsk psykodrama Institutt( I dag Morenoinstituttet).
Filosofien bak psykodrama bygger på et helhetlig syn på mennesket og legger stor vekt på den kreativiteten og spontaniteten som vi alle er født med. Metoden er ressursorientert. Psykodrama anvendes innenfor terapi, veiledning, leder-og organisasjonsutvikling, undervisning og teater.

«Psyke» og «drama» kommer fra gresk, og kan oversettes med «sjel i handling». Inspirasjonen til denne kreative metoden er hentet både fra klassisk gresk teater og gamle kulturers ritualer.Psykodrama spiller også på barnets naturlige evne til å bearbeide vonde opplevelser gjennom dramatisering og lek.Psykodrama-metoden skiller seg ut fra andre metoder ved å basere innsiktpå handling. Den oppfordrer deg til å delta aktivt i din egen prosess, og på en konkret måte utforske dine ressurser og muligheter. Gjennom dramatisering og gruppedynamikk kan du bevisst oppleve deg selv og din verden av følelser, tanker og sanser. Du får hjelp til å forløse undertrykte emosjoner som forårsaker fysiske og mentale spenninger, og psykiske blokkeringer. Du lærer blant annet hvordan dine atferdsmønstre påvirker deg og menneskene rundt deg. Du får se din verden med nye øyne og blir mindre redd for forandring.

Metoden inviterer deg til å komme i kontakt med ditt indre, hvor ubevisste mønstre ofte styrer atferd og valg og skaper uønskede dramaer i livet ditt. Med psykodrama blir den indre scenen gjort synlig og virkelig – her og nå. Skapende samspill betyr at hindringene for din livsutfoldelse kommer til syne og oppløses ved hjelp av en særegen, aktiv og samhandlende dynamikk mellom klient/par/gruppe, terapeut og deltakerne imellom.I psykodrama arbeider vi på tvers av tid og rom.

Vi setter i scene møter og konflikter med viktige personer fra fortid og nåtid, uforløste og traumatiske hendelser, ufullendte handlinger, indre dramaer, vanskelige valg for fremtiden, drømmer og mye annet.Prosessen foregår i et trygt og skapende miljø, i vakre og rolige omgivelser og under streng. Metodens art og strukturerte form gir rom for din egen vilje, ditt eget tempo, og deg som unikt individ.Det eneste som kreves av deg er at du skal ha et ærlig ønske om å bli bedre kjent med deg selv.

Ditt utgangspunkt kan være behov for:- å sette grenser og ta plass i dine omgivelser
– å komme styrket ut av en livskrise
– å få nye perspektiv i forhold til valg og retninger i livet
– å få bedre kontakt med ditt følelsesliv
– å få innsikt og forståelse i dine relasjoner
– å forløse dine kreative evner og ta dem i bruk
– å ta et avgjørende skritt, stort eller lite, mot å velge hovedrollen i ditt eget livMetoden

blir benyttet ved flere av

  • landets incestsentre
  • pøbelsprosjektet(ett arbeidstreningstiltak for skoleleie ungdom)
  • flere DPSer og universiteter/høyskoler
  • fengsler
  • ved traumeklinikken i Trondheim
  • vår opplæringsmodul Redskapsboden
  • som veiledningsmetode for en rekke personalgrupper og studenter

Nærmere info om metoden og grupper får du ved å kontakte Jorun Marie Kveldro(har 7 års utdannelse i metoden) på tlf 997 98 998 eller E-post: post@atrop.no

Gestalt

Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med «et meningsfylt hele» eller et komplett mønster. I gestaltterapien har vi en grunnleggende overbevisning om at vi som mennesker kan leve et langt mer fullverdig og rikere liv enn det de fleste av oss gjør i dag.Gestaltterapi er en retning innen den humanistiske psykologien og ble grunnlagt av det tyskfødte ekteparet Laura og Fritz (Frederick) Perls sammen med amerikaneren Paul Goodman på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet i USA. Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi.

Grunnleggende ideer
De grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill. Metodene brukes også til bearbeidelse av tidligere, uferdige opplevelser (som blir kalt uavsluttede gestalter), kriser og i egenutvikling.
Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut.

Terapeutens rolle
Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG – DU forhold. Dette betyr at det er viktig for terapeuten å bearbeide egne uferdige opplevelser for å kunne være tilgjengelig for det klienten trenger i situasjonen som oppstår. Gestaltterapi er derfor en opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell psykoterapi.

ART – Aggression Replacement Training

ART er et program utviklet av Arnold P. Goldstein, Barry Glick og John Gibbs (Goldstein & Glick, 1988; Goldstein, Glick og Gibbs 1998/2000). Programmet er en gruppebasert strukturert pedagogisk opplæringsmetode som har vist seg å være et effektivt redskap i forebygging, reduksjon og erstatning av aggressiv atferd hos barn og ungdom.

I Norge er metoden nå i rask fremgang og har vært benyttet i barnehage, barneskole, ungdomsskole, barnevernsinstitusjoner, innen psykiatri og i arbeid med personer med Asperger syndrom og autisme. ART retter seg hovedsakelig mot barn og ungdom som står i fare for å utvikle atferdsproblemer (primærforebyggende) og personer som har utviklet atferdsproblemer (sekundærforebygging av videre negativ utvikling). Det har imidlertid vist seg at også barn og ungdom med adekvat atferd kan dra stor nytte av treningen. Hensikten med treningen er å bedre deltakernes evne til å fungere sosialt. ART er et multimodalt program, som betyr at det inneholder komponenter som fokuserer på ulike aspekter ved sosial fungering. Programmets tre hovedkomponenter:

  • sosial ferdighetstrening
  • sinnekontroll trening
  • trening i moralsk resonnering

Sosial ferdighetstrening
innebærer at deltakerne lærer seg å tenke og handle i trinnvise sekvenser. Hver ferdighet er inndelt i ulike trinn og deltakerne trener på for eksempel å gi komplimenter, takle kritikk og håndtere gruppepress ut fra disse trinnene. Metoden har 50 ferdigheter og man kan velge ut ferdigheter som skal trenes etter deltakernes behov. Treningen har likhetstrekk med all annen trening. Treneren demonstrerer og forklarer, deretter skal alle deltakerne øve seg på ferdigheten gjennom rollespill og konstruktive tilbakemeldinger, før de får i oppgave om videre trening hjemme.
Sinnekontroll trening
har til hensikt å gi barna og ungdommene redskap de kan ta i bruk for å ha selvkontroll når de blir sinte og øve inn ny sosialt akseptert atferd. Sinnekontrolltrenings programmet er først og fremst utviklet av Eva Feindler (Feindler, 1995)og fokuserer på både fysiologiske responser, kognitive prosesser og atferdsmessige responser.
Treningen går ut på at deltakerne lærer seg å identifisere sinneutløsere, sine egne sinnesignaler og ta i bruk teknikker for å dempe og få kontroll på sitt sinne. Gjennom kognitive restruktureringsstrategier hjelpes deltakerne til å identifisere irrasjonelle tankemønstre og erstatte disse med en mer normalisert situasjonsforståelse. Deltakerne blir oppmuntret til å utvikle alternative tankemønstre / selvinstruksjoner som både bidrar til å redusere konflikten og å skape ?mental distanse? til sinneutløserne (Feindler et al., 2004 s 33).  Treningen søker å etablere nye prososiale handlingsmønstre som kan erstatte verbal eller fysisk aggresjon eller tilbaketrekking. Sinnekontrolltreningen fokuserer ikke bare på å få kontroll over sinnet, men at målet må være at de nye handlingsalternativene skal kunne gi bedre gevinst enn de gamle. Selvhevdelsesteknikker og kommunikasjonsferdigheter blir derfor en viktig del av programmet.

Trening i moralsk resonnering
utgjør den verdimessige komponenten i ART. Moralske handlinger forutsetter at man på forhånd har vurdert hvilke konsekvenser handlingen vil ha også for andre personer og det sosiale fellesskapet. Å ha moralske verdier innebærer ikke bare å kunne gjengi hva som er riktig og galt, men også å forstå de dypere begrunnelser som ligger til grunn for valgene våre.
Flere studier indikerer at mange ungdommer med atferdsvansker har en umoden eller forsinket utvikling på skalaer som indikerer evne til moralske vurderinger (Barriga, Morrison, Liau og Gibbs, 2000, Gregg, Gibbs og Basinger 1994). Det er også påvist sterk sammenheng mellom forsinket moralsk utvikling hos ungdommer og hjemmeforhold preget av straff, misbruk og forsømmelse (Hoffman 2000). Lawrence Kohlberg (Kohlberg 1963, Kohlberg 1984) beskrev seks ulike stadier som representerte utviklingen av evne til moralsk resonnering. Gjennom drøftinger av slike dilemmaer kan man bevege seg henimot mer modne resonneringer gjennom å få utfordret umoden moral og kognitive forvrengninger.