Verdien av Brukermedvirkning

Brukermedvirkning
Definisjon på Brukermedvirkning: De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud”. (Stortingsmelding nr. 34-1996-97).

”Med Brukerrepresentant menes en som representerer brukere av tjenester. Det kan være en som selv har en funksjonshemning, eller en som er pårørende til for eksempel et barn eller til en som på grunn av sin funksjonshemning vanskelig kan gi uttrykk for sine meninger, eller en som er ansatt eller tillitsvalgt i en organisasjon”. (Stortingsmelding nr. 34 – 1996-97).

Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet, og en overføring av erfaringsbasert kunnskap fra bruker til for eksempel beslutningstaker eller tjenesteyter. Denne overføringen er av største betydning for å skape de endringene som vi i fellesskap mener må løftes frem.
Hensikten med brukermedvirkning er å tilføre det offentlige kompetanse som brukerne har, og å utvikle forslag til endringer som bedrer tilbudet. Brukermedvirkning er i dag lovpålagt og dette stiller organisasjonene overfor nye utfordringer.

Perspektiver på brukermedvirkning:

Brukermedvirkning – enten det er på individ, tjeneste eller systemnivå – innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk. Brukerstyring er når brukere selv styrer tjenesten eller tiltaket.

Medvirkning er en forutsetning som må ligge til grunn for å virkeliggjøre menneskerettigheter og for å utforme et samfunn som sikrer alles deltakelse. Det er behov for både formelle og uformelle møteplasser mellom helseforetakene og brukerne, og mellom kommunen og brukerne, for få til en god reell og slagkraftig medvirkning. En viktig erfaring er at samarbeidet mellom organisasjoner og offentlige / kommunale myndigheter må bygges, og forankres i det organisasjonsfundamentet som finnes blant brukere og pårørende i kommunene. Flere organisasjoner har erfart at en forutsetning for å få til god og reell brukermedvirkning, er at helseforetakene/kommunene aksepterer og forankrer dette politisk i sine systemer.

Det må fra det offentliges side etableres gode rutiner for å ivareta medvirkning og sikre den nødvendige tilrettelegging av arbeidet. Det vil si at helseforetak /kommune plikter å sikre reell brukermedvirkning ved å bidra til gode rammevilkår for bruker- og pårørende organisasjonen. En viktig erfaring flere har gjort seg, er at organisasjonene ikke kvalitetsikrer og ivaretar brukergruppen godt nok, noe som i ytterste konsekvens bidrar til å opprettholde ett skjevt maktforhold mellom brukere og systemet.

Ulike former for brukermedvirkning:

Brukermedvirkning på individnivå: Her er du bruker eller pasient og medvirker til at ditt tjenestetilbud blir ivaretatt. Individuell plan er et viktig verktøy på individnivå, og anbefales tatt i bruk snarest mulig. Med individuell plan følger gjerne en ansvarsgruppe – et sett av hjelpere som står rundt deg og skal gi deg den hjelpen du mener du har behov for.
Brukermedvirkning på tjenestenivå: Her kan du ha forskjellige roller. Du kan representere brukerne på dagsenter, eller på en avdeling, sosialkontor, ansvarsgruppe og lignende. Ved sistnevnte vil du i tillegg til rollen som brukermedvirker også kunne fungere som likemann for den andre brukeren du representerer. Du kan være en valgt representant for den gruppen som er i avdelingen, eller valgt av en organisasjon. Som brukermedvirker på tjenestenivå representerer du som hovedregel flere enn deg selv.
Brukermedvirkning på systemnivå: På dette nivået handler det om samarbeid mellom en organisasjon og en kommune, eller et sykehus på ledernivå. Altså de som har ansvar for psykisk helse / rusfeltet i kommunen, politisk eller administrativ ledelse, eller ledelsen ved et sykehus/ helseforetak. Her representerer du ikke bare en liten gruppe, men hele organisasjonen.

Brukermedvirkning på samfunnsnivå. På samfunnsnivå omtales samhandling med myndigheter og med ”allmennheten”. Dette kan være samfunnets holdninger til rus. For eksempel kan en bruker uttale seg i aviser eller tv på vegne av hele organisasjonen, for gjennom dette å påvirke og bedre de forhold som organisasjonen er opptatt av. Altså skape debatt og dialog via ”allmennheten” og offentlige myndigheter.

Hvorfor brukermedvirkning?

Brukermedvirkning er som tidligere nevnt en lovfestet rettighet og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til, eller ikke. Den er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan den bidra til kvalitetssikring i forhold til utforming og gjennomføring av både generelle og individuelle tilbud – brukermedvirkning her kan kalles en ”vaktbikkje” som passer på at det er samsvar mellom ord og handling i det offentlige system.
Brukermedvirkning har i seg selv en åpenbar egenverdi. Det bør være en menneskerett at alle som søker hjelp blir gitt myndighet til å styre over viktige deler av eget liv. Motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvfølelse, selvtillit og selvbilde på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil igjen bidra positivt til brukerens bedringsprosess og således ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket og prosessen vil kunne oppleves som svært demotiverende (ødeleggende).

Lover og forskrifter som regulerer brukermedvikning
http://www.helsebiblioteket.no/Kvalitetsforbedring/Brukermedvirkning/Om-lovverket
http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/brukermedvirkning/lover-og-forskrifter
http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/brukermedvirkning/brukerrepresentanter